Søk

Meny

Du er her:

Nærenergi

Bygger med gråten i halsen

Nærenergi driver med mange ulike energityper og tar stadig på seg nye, faglige utfordringer. Sivilingeniørene kommer fra kjemi, materialteknologi og maskinteknikk
- Vi bygger gammeldagse gass-anlegg med gråten i halsen. Vi bygger det fordi de offentlige kundene forlanger det. Tenk hva det offentlige kunne vunnet med flere innovative anskaffelser!
10.08.2016

Daglig leder Tore Meinert i Aksdal-bedriften Nærenergi er fortvilet på det offentliges vegne. Etter å ha erfart innovative offentlige anskaffelser på nært hold, ser han hva det offentlige kan tjene på det. Og tilsvarende fortvilet blir han av offentlige kunder som kjøper gårsdagens teknologi gjennom gammeldagse anskaffelser.

Vi møter ham for å snakke om gladsaken HIAS. Norges minste, lønnsomme oppgraderingsanlegg omdanner biogass fra kloakk til drivstoff for biler og busser.

I 2012 sa HIAS i prinsippet to ting til markedet. Det ene var «Vi har biogass». Det andre var «Har noen en ide om hva vi kan bruke den til»? De var ikke fornøyd med bare å bruke den til oppvarming.

HIAS startet med en idekonkurranse. I januar 2013 ble Nærenergi premiert med 100.000 kroner for sin oppgraderingsløsning. Forprosjektet var ferdig i slutten av 2013, en OFU-kontrakt regulerte byggingen og anlegget er nå i prøvedrift.

- Dette ble vårt første anlegg med denne teknologien. Nå produserer det gass som HIAS kan selge. For første gang ble det bygd et lite anlegg som er lønnsomt for kunden.

- For oss ble det et viktig referanseprosjekt som bidro til at vi vant en tilsvarende kontrakt med IVAR, det interkommunale vann-, avløps- og renovasjonsselskapet på Jæren.

Fredagen før dette intervjuet vinner de en kontrakt på et flisfyrt varmeanlegg i Sandnes. Stolt viser de fram bilder av en type gasslager de skal installere på Gardermoen. De har vært på dialogkonferanse med VEAS som vil oppgradere sitt biogassanlegg slik at de kan få gass de kan selge.

Siden HIAS-kontrakten i 2012 har Nærenergi vokst jevnt og trutt. Omsetningen har gått fra 47 millioner i 2012 til et budsjett tett på 100 millioner i 2016. Samtidig har antall ansatte vokst fra 8 til 19. De er en ingeniørtung bedrift med avdelingskontor på Klepp og København, og snart kommer enda et på Østlandet.

De driver med mange ulike energityper og tar stadig på seg nye, faglige utfordringer. Sivilingeniørene kommer fra kjemi, materialteknologi og maskinteknikk, og de er blitt godkjent som lærebedrift og har ansatt sin første lærling.

De ligger i front. Men det gjør ikke alle rådgiverne til offentlig sektor. Underveis i intervjuet viser Tore Meinert fram to detaljerte tilbudsforespørsler på gamle løsninger. De er skrevet av to av de aller største rådgivende ingeniørselskapene i Norge. De er detaljert ned til mutterstørrelsen. Løsningene er foreldet og totalt ulønnsomme.

Nærenergi vant det ene anbudet, et deponigassanlegg. Det samler gassen – og så brennes den i friluft.

- Man kan gjerne si at de brenner penger, sier Tore Meinert. - Vi prøvde å få dem med på noe moderne og lønnsomt. Men det gikk ikke, de måtte kjøpe det de hadde bedt om tilbud på. Vi bygde det med gråten i halsen. Rådgivere som ikke holder seg oppdatert, blokkerer innovasjon. De kunne jo utfordret ingeniørene våre på i det minste å bruke varmen til noe, sier han.

Da er det morsommere å snakke om vann, avløp- og renovasjonsselskapet FREVAR i Fredrikstad. De skulle ha et gasslager. De sendte tilbudsforespørsel med to krav – størrelse og arbeidstrykk.

- Med ny teknologi tilbød vi en innovativ løsning til halve prisen av det de hadde budsjettert. Slik blir offentlige virksomheter vinnere sammen med oss leverandørene, sier Meinert.

Han mener framtiden vil gi mange ulike energileverandører med mange forskjellige teknologier inn i samme nett. Selv ser han for seg at Nærenergi om få år er inne i sol og batterilagring. - Det passer jo enda bedre for meg som er sivilingeniør i elektronikk, sier han med et smil.

POSTADRESSE
NHO
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo

BESØKSADRESSE
Essendrops gate 3
Majorstuen
Se kart